Fire mann omkom då tørrlasteskipet "Raunefjord" forliste og sokk i august 1983. Truleg var årsaka til forliset at lasten hadde forskuvd seg. Det bles storm i området. På grunn av dårleg ver gjekk det fleire dagar før regningsmannskap og båtar kunne starte leitinga etter dei omkomne. Først etter 4 veker vart 2 av mannskapet på i alt 4 funne. Bergens Tidende publiserte i mai 2011 eit intervju med dottera til ein av dei omkomne i forliset.
Omkomne
|
|
Click here to edit.
|
Click here to edit.
|
Click here to edit.
|
Sigurd Jarle Wingsternes
- 1983 |
Viser til artikkelen i TK 19.okt. 2013; 30 år etter at "Raunefjord" gikk ned ved Stad i 1983..Vil komme med noen utfyllende/tilleggsopplysninger på noen nevnte punkter.
Slik startet det: På Dagsrevyen så jeg bilder av "Raunefjord" der den stod på bunnen. Bildene var tatt av et bergensfirma som brukte miniubåt. I samme reportasje ble det opplyst at der var sterk strøm nede på vrake t,og derfor forbundet med stor risiko å gå ned med dykkere. Det var noe jeg hadde hørt før . Bildene fra vraket oppfattet jeg som meget klare,og ikke at de var tatt i et farvann med så sterk strøm. Som komunearbeider med friperioder, pakket jeg dykkerutstyret. Jan inge Kjørsvik ble med,og på "måfå" drog vi nedover. Der var det leteaksjon på gang. Redningsskøyta lå ute på bukta, mens det foregikk søk fra gummibåt og med folk på land. Vi fikk kontakt med gummibåten,og tilbød oss å gå ned til vraket for å se om vi kunne se noen.
Det var blikkstilt hav. Gummibåten drog ut til redningsskøyta,og kom tilbake med svar. De tok ingen sjanse på å la oss gå ned,da det var sterk strøm nede på vraket.Og så var vi "fremmed-folk". Har nok selv gitt samme svar i en slik situasjon. Romsdalsposten fikk rede på dene turen,og dermed var det i gang. Etter at oppdraget vi hadde fått med å bringe opp de to omkomne var fullført ,ble jeg av sjøfartsinspektør Einar Røsvik bedt om å ta noen bilder på vraket. Bilder som skulle kunne fortelle hvorfor båten gikk ned så fort .Han fikk de svar han søkte. Einar Røsvik var selv med Redningsskøyta ut. Olav A. Waage.
Slik startet det: På Dagsrevyen så jeg bilder av "Raunefjord" der den stod på bunnen. Bildene var tatt av et bergensfirma som brukte miniubåt. I samme reportasje ble det opplyst at der var sterk strøm nede på vrake t,og derfor forbundet med stor risiko å gå ned med dykkere. Det var noe jeg hadde hørt før . Bildene fra vraket oppfattet jeg som meget klare,og ikke at de var tatt i et farvann med så sterk strøm. Som komunearbeider med friperioder, pakket jeg dykkerutstyret. Jan inge Kjørsvik ble med,og på "måfå" drog vi nedover. Der var det leteaksjon på gang. Redningsskøyta lå ute på bukta, mens det foregikk søk fra gummibåt og med folk på land. Vi fikk kontakt med gummibåten,og tilbød oss å gå ned til vraket for å se om vi kunne se noen.
Det var blikkstilt hav. Gummibåten drog ut til redningsskøyta,og kom tilbake med svar. De tok ingen sjanse på å la oss gå ned,da det var sterk strøm nede på vraket.Og så var vi "fremmed-folk". Har nok selv gitt samme svar i en slik situasjon. Romsdalsposten fikk rede på dene turen,og dermed var det i gang. Etter at oppdraget vi hadde fått med å bringe opp de to omkomne var fullført ,ble jeg av sjøfartsinspektør Einar Røsvik bedt om å ta noen bilder på vraket. Bilder som skulle kunne fortelle hvorfor båten gikk ned så fort .Han fikk de svar han søkte. Einar Røsvik var selv med Redningsskøyta ut. Olav A. Waage.
Her ser vi Jan I. Kjørsvik i samtale med Ragnar Ervik og Daniel Berstad frå Ervik. Dette var den første turen,og første forsøk på å komme ned på vraket.( Foto: Olav A. Waage)